YAN FRIIS

Må jo nesten leke med Suno av og til. Her noen eksempler på poplærmusikk ingen kunne laget for noen måneder siden, nemlig min.

Veldig lite kunne måle seg med 007 i 1966, så hvorfor fikk “Sound Of Music” Oscar? Det er 60 år siden våren 1966, og man hadde mye å tenke på, og kose seg over. Beatles eksisterte som bare det, og jeg gikk på Bryn skole i Bærum.

Tunga ut av kjeften-årene. Kreativt vulkanutbrudd etter Decca. Intern misnøye etter “Time Waits For No One”. Audition-albumet, og Ronnies ankomst. Og endelig bråkjekk konfrontasjon med New Yorks klubbmiljøer og Londons punkere. (Og Lucille Ball.) Dette er del 2 av reisen gjennom The Rolling Stones single-diskografi.

Stones på 45 er vanvittig gøy. Smak på vinylbitene vi går igjennom her, og du oppnår stor lykke og lyst på mer. Man får alltid lyst på mer Stones. Foreløpig går denne reisen bare ut 1976. Men vi stopper jo ikke der.

Finn fikk Oslo bys kulturpris i februar 2026, vel fortjent. Jeg unner ham den av hele mitt hjerte. Finn er en av våre aller største. I den anledning hentet jeg frem dette intervjuet fra 1979. Vi var unge den gang, og etter at bladet kom ut, var Finn slett ikke sikker på at han likte saken. Så det overrasker ikke at han ga meg fingeren. Men var glad i Finn da, og jeg er glad i Finn nå.

For over 30 år siden var dette nåtid. Jeg snakket med Lars om rare hverdagsligheter og han drakk Campari-juice. Jeg tenkte at nå er deLillos sent i karrieren, og Lars er nesten like voksen som meg. Det kjennes som i går. Snart er det 31 år siden i går.