YAN FRIIS

Den mandagen var det premiere på "A Hard Day's Night" på Sentrum. Totalt kaos både utenfor og inne, Sentrum under beleiring, jentene prøvehylte, det blusset opp og stilnet, blusset opp og stilnet, som flyalarm. Og da dææææng!-akkorden fylte salen, druknet den umiddelbart i orkanhyl og tordnende tramping. Jentene var spenna gær'ne, og de lot det ljome nonstop.

Siste uken i september debuterte "She Loves You" i Norge. Man var fortsatt ikke helt rede. Det samlede salget av gruppens plater så langt kunne telles i hundrer, ikke tusener, selv om de registrerte seg på Arbeiderbladets liste. Det måtte en svensk miniturné og et TV-program, «Drop In», til for å åpne ørene på landets unge.

Historien om en verdensbegivenhet. Snakk om lansering. Live via satellitt til hele kloden (nesten). Beatles lå i forkant på alt. DE ikke bare åpnet døren for fremtiden, det var de som hadde den med seg.

Men aller best husker jeg den veldig, veldig skumle «Telstar» som lød som om den var innspilt i verdensrommet, og som jeg av ukjente grunner slo sammen med Cuba-krisen som preget vår virkelighet både dag og natt i noen svært dystre uker i oktober, og som ikke lot oss trekke et kollektivt lettelsens sukk før et stykke ut i november. «Telstar» svevet rundt der oppe i stjernemørket og lagde skremmende lyder og holdt øye med oss, akkurat som jeg forestilte meg at atomraketter gjorde.

Veldig begivenhetsrikt år, Lumumba myrdet. Gagarin i bane rundt Jorden. Khrustsjov-Kennedy dueller på løpende bånd. Beatles i Hamburg. Vi med leieboer på Prinsdal, mannen som brukte opp alt varmtvannet hver eneste morgen.

Rosie Vela besøkte Norge i juni 1987. Jeg fikk den lyse idé å ta henne med ut på Folkemuseet. Skyfri fimmel, bakende sol, frodige blomsterenger, kunne man få en bedre ramme? Men det var haier i sivet. De het Diesel Dahl og Tor Milde. Et giftbeger blandet seg også inn, det het Marguerita.