Julepolitiet synger ut

22. DESEMBER

I holke, gråluft og klaskevær nærmer julen seg så det skikkelig surkler ved julepolitiets hovedkvarter. Politisjefen var ute og patruljerte Røa-området i går ettermiddag og kan melde om overvann i høyre vintersko da en pytt ved kirken viste seg å være dypere enn antatt. Bortsett fra dette og tilløp til fall under en fem sekunders reise på innerskjær med innlagt rotasjon mot nord i nedre del av Nordengveien (for dem som er lokalkjent), forløp vakten relativt udramatisk.

Julepolitisjefen var innom en jernvareforretning for å kjøpe pære til sin julestjerne, men måtte gå med uforettet sak da pæren viste seg å være utsolgt. På ubestemt tid. Antagelig til 13. dag jul.

Og nå minnes julepolitisjefen at nettopp denne dagen i desember ofte byr på store utfordringer for etaten. Han hentet frem 27. bind av den tykke, skinninbundne julepoliti-krøniken, og kunne sitere fra tildragelsene i 2022:

“I sportsforretningen var de utsolgt for den robuste julepolitivotten i hvitt skinn (størrelse 10), så julepolitisjefen måtte ta til takke med den ikke fullt så populære konstabelhansken (størrelse 11 "for sikkerhets skyld", som politisjefen sa).

Hansken viste seg å koste noe helt annet enn julepolitisjefen husket fra et innkjøp på 80-tallet i anledning det som skulle bli hans siste skitur i Nordmarka. Vi skal ikke grave for dypt i den historien, men nøyer oss med å si at julepolitisjefens håp om en lovende karriere som skiløper møtte sitt Waterloo da glassfiberskiene gjorde sitt inntog og lysestumper ikke lenger ga gunstig effekt opp blodmoten mot Kobberhytta. Julepolitisjefen sprakk og ble forbigått av en motbydelig femåring like før parkeringsplassen ved Sognsvann.

Nuvel. Konstabelhansken koster i 2022 over tusen kroner, men da julepolitisjefen ikke ønsket å fremstå som uerfaren og unødig spinkete for de tallrike kundene som ventet på tur, satte han opp en begeistret mine og kommenterte skøyeraktig at dette var såpass friske julepriser at han regnet med at tips var inkludert.

Siden han var så godt i gang la julepolitisjefen veien om den tidligere bydelens ekspansive torv. Her traff han juletre-mannen, en vennlig kar som hjalp julepolitisjefen med å finne akkurat den riktige modellen av en edelgran i julepolitisjef-høyde. Han måtte både blunke og snappe ørlite etter luft da det viste seg at juletreet kostet nesten like mye som et par konstabelhansker. Det begynte med andre ord å bli en dyr patrulje for julepolitisjefen.

Han så ingen grunn til å bære den omfangsrike skogveksten hele veien hjem, klok av skade etter sin strabasiøse hjemtur med Paul McCartneys julekasse (ikke spør) noen dager tidligere. Ergo bestilte han hjemkjøring, og fikk en liten ekstrapris for det. Juletremannen lovet å bringe treet "i løpet av dagen" og skrev ned adressen til julepolitiets hovedkvarter og lovet å ringe når de sto utenfor. Det gjorde de aldri.

Da det nærmet seg midnatt, tok en slukkøret julepolitisjef på seg vintertøyet og gikk ut for å speide. Sist han bestilte tre levert på ytterdøren, hadde den dovne slasken av en juletremann nøyd seg med å hive av treet i fart slik at det ble liggende og sprelle i en snefonne 50 meter fra julepolitiets innkjørsel.

Riktig så ille var det ikke denne gang. Juletremannen hadde i hvert fall levert treet. Men hos noen hyggelige mennesker et par hus bortenfor julepolitiet. Og disse hadde tatt vel imot den uventede gaven og var i full gang med pyntingen da de oppdaget en julepolitisjef som svinset veien opp og veien ned i holkemørket. De la sammen to og to, og tilbød julepolitisjefen sin tidligere innkjøpte og betydelig stusseligere (og nå degradert til reservetre ved garasjen).

Enden på historien ble i hvert fall at julepolitisjefen fikk om ikke sin, så i hvert fall naboens reserve-edelgran, og bar den på støle julepoliti-armer (som følge av før omtalte basketak med Paul McCartneys julekasse) opp alle trappene. Nå står det trygt på verandaen, mens julepolitisjefen går rundt og halter og mener han har slått opp et gammel kravebensbrudd. “

Så langt julepolitiets krønike, bind 27. Og slik går dagene for en travel, men alltid relativt tålmodig julepolitisjef. I dag vil han snakke om julesangenes sentrale rolle som pådrivere og spenningsskapere på en korrekt arrangert julekveld. Julesangene.

Minst fem vers

De byr seg så vidunderlig deilig frem

gavene under treet i de tusen hjem

Når taffelet heves, vil de voksne sitte ned

med kaffe og kaker og nyte julens fred

Se hvor barna lider: Skal vi ikke pakke opp?

Nei, det skal vi ikke, din dumme masekopp

Når de virkelig ikke orker det lenger

Gir vi dem det som de absolutt trenger

Kom alle sammen, med en eneste gang

Rundt treet vi går til brusende sang

Og nå må de små så sannelig til pers

for her skal det synges, vers etter vers

Så stemmer vi i med jublende røst

Men hva er det vi hører, nu trenger man trøst

Det nynnes og stotres, de kan knapt et refreng!

Man burde jo sendt de voksne i seng

Tradisjonene revner, det er snart forbi

Dette er en sak for vårt julepoliti

Her julepolitisjefens far under det lokale julepolitiets stikkprøve-inspeksjon en gang på 80-tallet. Som vi ser var alt i forskriftsmessig stand i det julehjemmet, og inspektørene ble som seg hør og bør traktert med en liten hikker’t før det bar videre, travle inspektører som de jo var.