Julepolitiet hyller kjønnsrollene

Nå er det like før, og dagens innslag fra julepolitiet inkluderer selvfølgelig henvisninger til viktigheten av å opprettholde kjønnsrollene i julen, noen ord om bestemorsvinsing, og ikke minst utdelingen av ansvaret for at grammofonplaten med Sølvguttene ligger fremme. Selv har det travle julepolitiet opptrådt som et vanlig menneske (i går ved 17-tiden) og vært på Meny og handlet ribbe.

Det ble en opprivende erfaring for julepolitisjefen da han ved direkte spørsmål fra den unge damen bak disken, overhodet ikke var i stand til å foretrekke et av de mange ribbestykkene hun velvillig lot ham få inspisere. Han ble rett og slett usikker, og det bør man for all del unngå i ribbekøen, da det utløser mishagssmatting og lave, men påtagelig utålmodige stønn og HIMLING med øynene. Det gjorde slett ikke saken bedre for den ulykkelige julepolitisjefen som savnet riksjulelotten som dessverre var blitt forsinket, og hadde overlatt ansvaret til ham.

Det endte med at han i desperasjon pekte på et tilfeldig, men dugelig stykke, og nikket mot venstre da den unge ribbedamen lurte på hvilken del av stykket han ønsket. Han angret øyeblikkelig, da damen som sto bak ham i ribbekøen og nettopp var blitt tildelt en ledig ribbedame, utbrøt med klar og bydende utestemme: "Jeg tar den andre halvdelen!". Hennes iver og påfølgende triumf var så stor at julepolitisjefen skjønte at han hadde gjort et forhastet valg og satt igjen med svarteper, eller 2,8 kg fleskefett som mange kaller det. Julepolitisjefens forsøk på å justere ribbevalget mislyktes da stemmen sviktet ham, og han bare klarte å prestere to kvekk og et etterkremt.

Dette fikk julepolitisjefen høre meget om utover kvelden da riksjulelotten tilberedte årets feilkjøp. Julepolitisjefen trakk seg hastig tilbake med et ørlite glass og en liten bunke Paul McCartney-singler fra i fjor - "for å lete etter juletrefoten", forklarte han. Familiespillet "Den forsvunnede juletrefot" er som alle vet en gjenganger i De tusen hjem, særlig sent lille julaften. Julepolitisjefen fikk det ekstra vanskelig i år da han hadde glemt at han kjøpte ny juletrefot i forfjor, så for andre år på rad krøp han rundt på loftet med en led-lommelykt som hadde låst seg på blink, og lette etter en juletrefot fra 1972 som ikke lenger eksisterte.

Heldigvis og på tross av feil signalement endte den historien godt, og etatens hovedkvarter er nå oppsatt med ventende edelgran i nylonstrømpe, moderne juletrefot som ikke gir kuttskader, og et sett trådløse juletrelys som julepolitisjefen skal teste om litt. Julestjernen i vinduet virker likevel da den forsvunnede pæren ble gjenfunnet i loftsboden i går, rett ved det dypfryste vepsebolet (som julepolitisjefen bør aksjonere mot snarest mens det er vinter), så Baltasar, Kasper og Melkior slipper å ringe på hos naboen i år.

Noen innspill:

Beate skriver:

«Imponerende at onkel Einar fortsatt holder stand da tiet til stillhet eller ei. Heng lyslenke rundt han og sett han i hagen, så stikker lottene av med han.»

Her må julepolitiet advare. Å sette onkel Einar ut til lottene er jo akkurat det onkel Einar ønsker. Vi vil helst ikke tenke på hva han kan finne på. Inn i skapet med ham.

Sverre Ronny følger julepolitiet hver morgen, men:

«Nu drikker man ikke lenger kaffe samtidig som man leser. Det viste seg å bli en svært sølete affære for tastaturet.»

Her kom julepolitiet på en tildragelse siste sommer, da han i euforisk glede over en porsjon nylaget rabarbragrøt, kom i skade for å glippe den glatte tallerkenen akkurat da han skulle sette seg (foran skjermen), hvilket resulterte i seigtflytende grøt over skjerm, tastatur og alle de nærmeste omgivelser, inkludert baksiden av et signert foto av The Lovin’ Spoonful. Alle steder faktisk, unntatt der porsjonen egentlig var tenkt, i det nå forferdede gapet til den sommerkledde og ferierende julepolitisjefen.

Triste minner. Ikke fikk han en ny porsjon heller, for dette var den siste.

Vel, over til dagens vers, som er inkluderende og lyser av juleomsorg. Her tar julepolitisjefen virkelig ansvar:

En medmenneskelig jul

Det er mange rundt i Norge

Som ikke pynter hjemme

Men om de aldri feirer jul

Er de sjelden særlig slemme

Kanskje har de andre skikker

Og koser seg med det

Eller stemmer SV

og nekter å si sne

Mot våre nye landsmenn skal vi være snille

Og vise dem at julefeiring ikke er så ille

Om de ønsker sin stue fri for vår hygge

La dem nå det om det gjør dem trygge

Det er leit om julekvelden går forbi deres dør

Til oss kan de komme om de bare tør

Kom inn kjære nabo, fut eller fant

Vi tar deg imot, jeg snakker jo helt sant

Jesus han er raus, og veldig sjelden sint

Så lenge vi er snille synes han alt går kjempefint

Og svaret på gåten som alle lurer på

Er at den som gir av hjertet, skal det samme få

Ja, i julen er vi rause og kan derfor si

At dette ikke er en sak for vårt julepoliti

Vi spanderer på oss et fotografi av riksjulepolitisjefens pappa, som nå er hos englene, men som her nyter synet av julepolitisøster Rebeccas vakre tre julen 2021. (Foto: Rebecca Calmeyer)